Barbeque på Dr Pauls takterasse og nye skoleuniformer.

Vi har vært på Trio for å kjøpe skoleuniformer, formelle og ubehagelige greier, men Alva viste meg noen knep for å få de formelle uniformene til å se litt kule ut, det har hun sett på japanske skrekkfilmer (bla a The grudge) Det var bare å brette opp foldaskjørtet så det ble ett bittelite miniskjørt så så det hele faktisk litt hippt ut.

Vi ble senere invitert hjem til Trios karismatiske og gjestfrie "headmaster" på grillfest sammen med noen andre foreldre og lærere. En deilig kveld oppe på Dr Pauls enorme takterasse. Velsignet fra regn og mygg, med selskap av fantastiske mennesker med fantastiske historier og erfaringer.... Dr paul var grill schef iført en pysjlignende outfit og en hel del pondus. Det var barn fra både Alva og Elisas klassetrinn og de koste seg sammen i rektorns digre og luksuriøse hus. Vi dro hjem mette, fornøyde og småbrisne, glade for at vi fallt for nettopp denne skolen. Vi er forberedt på at den første tiden kommer til å bli tøff for ungene, men håper allikevel at våre forventninger blir innfridde tilslutt. Barna elsker iallefall denne headmastern, som viser dem oppmerksomhet og omtanke. Ikke minst er de mektig imponert over hans merit av å ha vært skuespilleren Daniel Radcliffes (Harry Potter) tidligere lærer!!

Det ble en lang arbeidsdag for Saleem, som hele tiden ventet utenfor sammen med de andre sjåførene. Jeg var bekymret over om han hadde fått i seg noe mat etter solnedgang da han jo har fastet hele dagen (Ramadan). Han forsikret meg om at han hadde spist på ei sjappe i nærheten og virket fornøyd over overtidspenger å legge i kassa til det kommende bryllupet...

Elias har vært til tannlegen og forsøkt å redde en tann.. helt forgjeves, den måtte dras tilslutt og det var en tøff opplevelse for Elias.... Personalet syntes så synd på den stakkars gutten at vi fikk behandlingen gratis !! Tanna er iallefall borte og skaper ikke mere problemer nå. Måtte det bli lenge til neste tannlegebesøk!

Idag har vi vært på Leela Palace på Sunday Brunch. Svært populær aktivitet blandt byens X-pats på søndager, og alle de store hotellene tilbyr fantastiske søndagsbuffeer mellom 12 og 16. Vi var et lag med nordmenn som noen var nye som oss, andre hadde vært her i årevis. En luksuriøs brunch som kostet flesk. Men deilig var det å lene seg tilbake og ta imot høflig bevertning og ubegrenset påfyll med sprudlende alkoholholdige drikker, det var jo ingen av oss som skulle kjøre hjem (avhengigheten med sjåfør byr på sine fordeler)...En fire timers sittning med alt en kan tenke seg av lekkerheter fra alle verdens hjørner. Ja vi spiste opp en Indisk månedslønn på en formiddag.. Eget lekerom for de små og kjøpesenter i hotellbygningen for de litt eldre. Dagens attraksjon ble allikevel en død rotte og noen rumpetroll i en liten damm.. Rumpetrollene ligger nå i en bøtte på badet og venter på å miste halen, den døde rotta fikk heldigvis være i fred...

Elias og Bajrav leker nesten hver dag etter at Bajrav har kommet hjem fra skolen. Elias ordforråd blir bedre for hver dag. De spiller cricket gomler ice-lolly (en slags mr freze), ja når de ikke ser på skumle filmer da...

Ellers så venter vi fortsatt på at noen skal komme å installere internet, og reparere en av de tre varmtvannstankene (hver dusj har en egen liten varmtvannstank som må slås av og på når en skal dusje), og at noen skal komme å bytte gassbeholderen til gasskomfyren, jeg har en i reserve, men snart vil jeg være uten å da blir den microdinner.... Det er pussig men alle sier at de kommer neste dag og vipps!! så har det gått tre uker.... Pussig det der. Tålmodighet er en dygd

NANDI HILL

Søndagsutflykt til Nandi Hill, et "fjell" nord for Bangalore, en times kjøring ut av byen og inn i et enda grønnere og frodigere landskap. Faktiskt fullt med vinranker, hva de nå bruker druene til, for noe indisk vin har vi ikke kunnet oppdrive enda. Slingrete veger oppover fjellet i noe man kan sammenligne med Trollstigen light, hele 40 kurver tror jeg det var. Flott utsikt utover indiske åkermarker og små pittoreske landsbyer, et populært utflyktsmål for lokalbefolkningen, spesiellt fordi at hele fjellet kryller av små innpåslitne apekatter som veldig gjerne vil dele en og annen piknic-kurv med oss andre tobente....

Vi var vel forberedt og hadde bunkret opp med epler og druer til de fasinerende menneskelignende skapningene. Elias ble litt vel modig og utfordret apekattene til stadig økende grad av nærkontakt, og fikk dem tilslutt å ta maten fra lommene hans... Alva ble frastjålet sin kjeks-pakke ikke en, men to ganger da de ble helt ville da de hørte knitring av kjeksembalasje, det var noe de visste hva var...

Ape møter ape !!!!!!

Det ble en deilig dag. Nydelig Indisk mat og Fosters øl ble fortært på stedets resturang til en billig penge, spicy som bare det, vi fikk i panikk bestille inn litt curd (en slags yoghyrt) for å lindre de værste kvalene. Stedets chilly chicken (som har blitt Alvas favoritt) var en av de sterkeste hitils og knapt spiselig, men man må jo herdes...... Lurer på om det blir lettere etterhvert??
Ellers så så vi på apekattene og Indierne så på oss.....

Independence day 15 aug

Independence day ble feiret med felles frokost i club-huset, taler og patriotiske sanger framført av the "suburbians", en gammel og erbødig indisk mann snakket om Ghandies storhet og fortalte en fantastisk historie da han engang møtte Ghandi på et tog. Toget nektet å kjøre da Ghandi bare hadde billett til andre klasse. Det var en skam at en så stor mann skulle reise så "uanstendig". Problemet var at toget var fullt og det fantes ikke flere billetter å få tak i. Denne idag så gamle mannen som talte på sjarmerende brittisk-indisk dialekt, byttet velvillig billett med Ghandi da han var en av de heldige første-klasse billett. Toget kunne kjøre videre...

Da den anderledes og ganske magesterke frokosten var fortært minget vi litt med våre indiske naboer før vi dro avsted til Bangalores botaniske hage, noe mange visstnok gjorde på denne dag. Siste dag på en eksepsjonell blomsterutstilling. Folkesamlingen var helt enorm. Et hav av mennesker, køer køer og atter køer, men Salim var en dyktig vegviser og geleidet oss rundt i folkehavet. Alle blomster en kan tenke seg, vakre omgivelser og eldgamle trær med stammer tykke som små hus. Salg av planter, frø og hage ting og tang. Det var public holliday og familier skolebarn og tilreisende nøt den vakre dagen i skyggen av 200 år gamle enorme bladkroner... Der skulle du ha vært Birgitta, du hadde elsket det!!!

Bilder kommer senere da det elendige nettet ikke orker å downloade!!! argh!!!!! forhåpentligvis får vi skikkelig internet om noen dager, som sagt tar alting veldig lang tid her nede...

Alva ble dagens attraksjon, da det gikk rykter om at det var en velvillig dekadent vestlig far som tillot fotografering av den vakre tenåringsjenta hans. Det flokket seg rundt Alva av unge indiske menn som ville bli fotografert sammen med denne jenta... Ja så fikk hun kjenne seg som en ettertraktet kjendis i en halvtimes tid. Elias og Jens fikk også være med på lasset, ja det ble vel knipset et par bilder av meg også, men jeg tror det bare var av ren høfliget.... Får tankene mine tilbake til en voldsom oppmerksomhet jeg fikk av en Thailandsk gutteklasse på tur til Canchanaburi på broen over River Kwai for en si så dær 18-19 år siden, den gang jeg var ung og vakker, nå har Alva tatt over det showet.....

Jag tycker hon är fin ja! Jens..

Jens ble intervjueat av Indisk TV om hvordan han syntes utstillingen var, og ja vi fikk i det hele tatt ganske mye oppmerksomhet, skulle tro at man var vant til vestlenninger i denne byen da det jo er så mange av dem, Men blandt 8-9 millioner innbyggere så er vi apekattene som alle glor på!!!!!!!

Ja så har jeg mistet visakortet men funnet det igjen, glemt i en skobutikk... Telefonen min mistet jeg også, den også igjenfunnet... Salim ler av meg og får sikkert alle sine fordommer om kvinner bekreftet!! (Bettan da!!!)

Vært på "women over sea club" på verste luksushotellet midt i sentrum, og minglet med andre fruer fra den vestlige delen av verden. Traff mange trivelige damer fra "all over", mange svensker men også noen nordmenn. Spiste lunsj sammen med Kristin fra Bergen og to damer fra USA, ganske nyankommne alle tre. Godt å møte andre i samme båt og med samme utfordringer i det å komme seg tilrette i denne byen, for det er ikke bare lett. Mange utfordringer og byrokratiet er enormt .... Så nå skal vi på Svensklunch og norsklunsj og brittisk lunsj, og så blir det kaffe møter hver Torsdag på Leelah palace.

Elias har endelig fått seg en kompis, Bajrav, han lærer ham å spille cricket, framgang dag for dag...også med det engelske språket.

Alva hjelper til i huset og leser mye, har ikke funnet noen på hennes alder enda så hun gleder seg til skolen begynner, sover skrekkelig lenge på morgenen...og er oppe sent på kvelden...

Elias har vært til tannlegen og bytte en fylling i en melketann jeksel (rotfylling?) Karies og betennelse under en gammel fylling. Kan ikke trekke den da det er flere år til den under kommer opp og tomrommet vil kolapse.... Ja jeg håper de vet hva de gjør, han har bare fått en midlertidig fylling og skal bytte den om noen dager, han var tapper og utrolig flink men brøt sammen når han fikk vite at han skulle tilbake om noen dager og gjøre det hele en gang til. usch!!! dette skulle vi ha fixet før vi dro,

Vi mangler også ostehøvvel noe vi skulle ha tatt med og en hel masse andre huslige ting som vi må lære oss og leve uten. En ovn for eksempel, har bare gass-komfyr, må jo tenke helt om når jeg lager mat, kan ikke bake, lage pajer eller gratenger...men vi finner nok ut av det.

har måttet få sydd opp dynetrekk da dette er helt umulig å få tak i, fikk tak i to men de kostet jo også en formue.... Og madrassene.... aiaiai, harde som betong, lurer på om vi skal kjøpe nye eller venne oss til å sove på sten.....

Klokken er 19:00 her nede og det har allerede blitt bekkmørkt, vi må trekke inn i husene for ikke å bli bitt av mygg, Denga-febern vil vi helst slippe unna. Langt i det fjerne hører jeg immamens siste bønn for ikveld, fasten er over for idag og familiene samles for å spise et etterlengtet måltid etter 14 timers faste. Salims svigerfar døde for 3 dager siden etter å ha hatt Dengafeber, men han døde i fastemåneden Ramadan og det ansees og være godt, for da kommer man rett til himmelen og slipper å svi for sine synder. Tankene mine går også til en gutt på Stordammen som døde for et par dager siden under tragiske omstendigheter, han var i Elias alder. A. var muslim og døde i fastemåneden Ramadan, mine tanker går til hans familie og venner, fred være med deg A!!

Mantri Mall

Endelig ferdig med en utmattende handletur på "Mantri mall" enormt kjøpesenter som virkelig har alt en kan tenke seg til og med en SPAR-kjøp. Ja ikke helt det samme vareutbudet som den på kyvannet men masse importerte matvarer som vi vestlenninger kan kjenne igjen. Jeg har fått tak i både kjøttdeig og bønner, så ikveld blir det faktisk chilli con carne...
Barna har fått seg skolesko i svart skinn, (en del av skoleuniformen) og nye kick-biker, så nå får det være nok med shopping for en stund. Nå må vi slutte å handle og begynne å besøke noen temppler istedet for å få kontakt med noen mere eksistensielle sider av tilværelsen, men førts skal vi kjøle oss ned i poolen og se hvordan det går medd Pappa Jens som måtte være hjemme nære til toalettet... Ja det tar visst aldrig slutt denne Bangalore belly greia.. Alt tar tid her i Bangallore, Det tar lang tid fra A til B, det tar lang tid å handle. De tar veldig lang tid ¨å slå inn alle matvarer og pakke dem i poser. Kvitteringen skal stemples og sjekkes i utgangen, der kontrolleres at du har rett antal kollie med deg ut. Det er køer overallt og enormt mange mennesker, overallt er det mennesker, masser av dem. Det var sikert 5 ekspiditører som var involvert i Alvas kjøp av sko, hvorav den ene satte seg på motor-sykkel for å hente et par i rett størrelse og farge fra en annen butikk..... Igjen tok det veldig lang tid, men alle er veldig hjelpsomme og gjør sitt ytterste for at ventetiden skal bli så behagelig som mulig!!!
Det virker som at kjøpesentrene er en fritidsaktivitet for hele familien, det finnes kino, skøytebane, bowlingbane, spøkelseshus og diverse underholdning, restauranger i varierende prisklasser og allt i godt aircon temperert klima.. Ikke så mye som minner om det genuine India, det finner man helt andre steder....
Imorgen er det indias frigjøringsdag, spennende å se hva den har å by på!!!

Vårt nye hjem i Sobha Emerald

Ja endelig er vi altså installert i vårt nye hus. Det var utrolig godt å komme bort fra stor-byens buller og bråk, ut til landsbygdens ro og fred, ja så godt som da... Man kan høre hundene i det fjærne på kvelden, og svake utrop fra minareten 5 ganger om dagen, en katt som sprader gatelangs og ett iherdig lite ekkorn som vekker en tidlig på morgenen med en innerverende pipelyd, men det er jo bare koselyder om man sammenligner med den indiske storbyens vrål...

Sobha Emerald, et trivelig "gated" rekkehusområde, med felles club- anleggning med pool, bibliotek, treningsrom, lekpark og badmingtonbane m.m. Helt underbart og endelig slenge seg i poolen etter alle disse varme dagene...og vi har den stort sett for oss selv da de anser at det er vinter her nede..?!!

Her bor det for det meste indiske familier men også noen X-pats. Vi har hilst på en familie fra Sveits og en fra Storbritania, ellers så er de fleste utlenninger på ferie da de internasjonale skolene ikke begynner før i slutten på august/beg. av september. Vi fikk en masse gode tips og råd om å leve og bo i Bangalore, noen av dem har vi allerede fått god nytte av, og så fikk vi to gode oster i innflyttningsgave, ikke lett å få tak i god ost her så det er bare å kjøpe en hel masse når man ser det.

Noen glatte dager hadde vi i Sobha før elendigheten slo til igjen. Feber og diarre gjorde sitt inntåg for både Jens og meg men rammet meg hardest. Det hele resulterte for min del i et besøk på Colombia Asia hospital der jeg fikk god behandling av søte indiske sykepleiere og en lege i Sari. De gav meg en intravenøs koktail av kvalmestillende og antibiotika, og en hel del råd for å unngå å komme i samme situasjon igjen. Det er bare å innse at jeg har en følsom mage og må ta mine forholdsregler i starten. Så nå lager vi all maten hjemme for en stund...
       Det var mørke dager da jeg forbannet dette eventyret mer enn en gang... Du vet når man er så syk at man tror en aldrig skal bli frisk igjen og er langt borte fra alt man kjenner igjen, ikke har kommet helt iorden med mat og kjøkkenutstyr. Ikke tillgang til mor Berit`s havregrynsavkok.. bare spicy chicken soup...   "Då blir man lite lessen faktisk!!!!" Vel etter 5 dagers sykeleie, noen tapte kilogram og en mengde fargerike piller (jeg ikke kan finne i felleskatalogen) så er jeg nå på veg tilbake til tillværelsen igjen, og godt er det. Ungene har derimot vært friske hele tida, og har vært ganske utålmodige og oppgitte av sine syke foreldre.


Viktor har gått tilbake til sin vanlige arbeidsgiver og vår nye sjåfør Salim skal skal lose oss igjennom den livsfarlige trafikken, Han har 10-12 timers arbeidsdag, kommer klokken 7, vasker bilen og kjører Jens til kontoret kl 07:30. Av og til er de ikke hjemme før i 19-20 tiden. Han står til vår disposisjon hele tiden men vi får betale overtidstillegg etter kl 20 og på søndager. Salim har reist ifra sin familie, flyttet inn til Bangalore for å tjene penger nok for å gifte bort den andre søsteren sin, han ble familiens overhode som 12 åring da hans pappa stakk avgårde med en annen, og lot familien i stikken. Han har giftet bort en søster og  nå står den neste for tur. Det koster visst mange penger og gifte bort kvinner i dette landet. Når søstrene er giftet bort har han bare sin kone og sin gamle mor å ta vare på, da kanskje det finnes rom for smårollinger også!!!  Han leier et lite rom bare en kort spasertur fra vårt hus så vi kan ringe på kort varsel. Det er merkelig å ha en bil parkert utenfor huset uten å kunne kjøre den selv....

Folk ringer på døra og tilbyr sin arbeidskraft hele tiden, det er mange som trenger arbeid, så vi fannt det naturlig å ansette en maid. Huset var i en forferdelig sørgelig forfattning da vi flyttet inn, så det var faktisk godt med litt hjelp. Etter noen dagers sykeleie var det som en drøm da engelsktalende Suzie kom med sine koster og vaskefiller og så til at gulvene skinnte og at det luktet godt igjen.  Jeg var i elendig forfatning under ansettelsesintervjuet, så jeg tror hun fikk igjennom alle sine krav. Vi betaler sikkert en voldsom overpris men også hun har en historie og fortelle om det harde livet her i India, og vanskene med å få endene til å møtes. Ja da er det lett å bli litt bløthjertet... men det utgjør jo så lite i vår målestokk...

Det er derimot svært uvant å ha noen som vasker gulvene mine, kan ikke helt nyte av det, føler meg utilpass og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg, vil egentlig bare hjelpe til ....... så det gjorde jeg idag. Da huset er fullt av skitt og jeg endelig er frisk som en fisk brettet jeg opp armene og satte igang og vasket vinduer og rive ned skittne gardiner, ja dere skulle ha sett blikkene til alle "arbeidsfolk" som gikk forbi på gata, og flere av naboenes  maider kom på trappa for å spørre om jeg ikke ville ha litt mere hjelp. Tydligvis uvanlig at man gjør noe som helst selv i dette nabolaget...

Alva og Elias hjelper også til med å vaske balkongen i øsende pøsende monsunregn!!!!!!

   
Suzie er født og oppvokst i Bangalore og har to barn på samme alder som Alva og Elias. Hun sier at de er  katolikker og tror på " Maria og ikke Jesus og det nye testamentet" de er engelsktalende men som de aller fleste her behersker hun et par tre språk til... hun er egentlig grunnskole- lærer men har vanskeligheter med å få seg lærer jobb da hun bare kan arbeide deltid. Dette pga at mannen hennes er hjelpetrengende etter en ulykke. Suzie er vakker,slank og alltid ikledt en fargerik sarie når hun kommer på trappa og sier good morning madam! How are you madam, alltid madam ...  

   Ellers så nyter jeg stille kvelder med Shantaram, ja det er en fantastisk roman, takk for tipset Kjersti!!!!