torsdag 29. september 2011

Gratulerer med 40 års dagen Jens!!!



Jaha så ble gubben 40 da!!!

Gratulerer med dagen kjære make!

Etter en tradisjonell frokost på senga med "ja må du leva" salamimackor (deilig italiens salami fra "Banburries") og bakverk fra "Breadworks" Esteem mall ble det  "skujtit på en skottkærra fram" til FRRO. Idag var det dags å forlenge våre "residental permit" på det energi-tappende kontoret for utlenninger.

Det legendariske FRRO, Alle utlenninger i India har varierende grad av traumatiske opplevelser etter en eller flere obligatoriske besøk på dette byrokratiske mareritt!!! Har møtt en småbarnsfamilie fra Holland som tilbragte hele seks dager på FRRO bare for å komme seg hjem,,,, Vi har også noen runder til å gå...


Elias og Alva fordriver ventetiden med å prøvesitte en moped!!! Saleems ide!

Etter å ha glemt et pass kjørt hjem gjennom den forferdelige trafikken for å hente det... bare for å få vite at det var behov for flere kompletteringer fra kontoret... tok Jens fri resten av dagen og vi begav oss til Commersial Street...
Vi handlet smått og godt!! Det ble nye levisbukser og skjorte på Jens og litt dilldall på oss andre, alltid noe spennende å finne på det godt assorterte utvalget av små og store butikker og boder.











Et travelt og hektisk shoppingparadis med fargesprakende gjendstander og noe for enhver smak. Innpåslitne gateselgere, tiggere og verdige antikvitetsforhandlere, alt om hverandre.
Did you bargin? sa Saleem med et bekymret blikk når vi ankom bilen med våre handleposer.  Jo da... ned til halvparten av prisen og så møtes man ett sted der imellom....

 

Den anstendige alder feires med 2 norske familier på Hard Rock cafe Bengaluru, Trivelig selskap, höy musikk, godt vin, cubaner til kaffen og noen nye T-skjorter...


Luksus med en skikkelig burger!!!! 


fredag 16. september 2011

Å få tak i annet enn kyllingkjøtt er herved en smal sak, sett bort ifra at det tar litt tid som allt annet her nede, Det er et godt stykke til kjøtt-butikken og man må passe seg for ikke å bli sittende fast i trafikken. Banburries på "Richmond road" har et stort utvalg av ferskt og frosset kjøtt og fisk. Til og med en Norsk fjordlaks kunne dras ut av fryseskapet og framvises!!! Ikke dårlig, men laksen får vente til vi reiser hjem, (den er litt vel langreist synes jeg) Saftig biff sto på min handleliste. Vi dro fornøyde hjem med 3 stk oksfilet, bacon og salami Milano. Så da ble det biff og hjemmelaga bearnais, uten estragon for det er ikke å få tak i. Men med ekstra mye vin-eddik og persille ble det iallefall en slags hollandaise...

Jeg har også funnet ei lita sjappe med flotte grønsaker og friske urter som persille dill og basillikum og diverse andre importerte varer. Namdaris, så nå begynner det å bli orden på matlaginga. Nå mangler det bare en ovn. Ja jeg hadde trodd at jeg skulle gå over til indisk matlaging så fort vi kom hit ned men etter tre runder med diarre, mageknip og  kvalme, har jeg mistet lysten på det indiske kjøkken, Elias klager over at vi ikke spiser Indiskt lengre og jeg håper og venter på at lysten kommer tilbake men jeg trenger en liten pause. Vi skal jo være her en stund, og vi merker at det ikke tar lang tid før savnet etter velkjente smaker og matretter gjør seg gjeldende.

Ungene tilpasser seg skolen mer og mer, det blir alt lettere for dem med det engelske språket og kontakten med klassekameratene, men leksene er virkelig en utfordring...  Visse dager sitter de hele ettermiddagen til det er leggetid, og de er helt avhengige av hjelp fra oss. Kveldene er dedikert til leksearbeid. Det er lekser hver dag, også på helgene viser det seg... Men tenk så flinke barna blir da??? eller jeg vet ikke helt jeg. En dag fikk Elias i lekse og skrive alle tall fra  900-10 000, ja det ble noen sider det.... hva er vitsen med det da? Alva kom hjem med biologilekse om allergitesten Elisa om proteiner, enzymer og antikropper, og spørsmål som til og med jeg fannt utfordrende å svare på, og alt på engelsk selvfølgelig... 

Imorgen skal vi på bursdagsselskap i Prepple Bay, søndag på barbeque i Dollars Colony|, så er det ny skoleuke igjen, Jeg skal slenge meg på morgenyoga neste uke, hver dag kl 0930 i Clubhuset på Sobha, bra start på dagen det!!

Utenfor har det blitt mørke natta. Gresshoppene synger og hundeflokker regjerer i gatene. Graverne har dratt hjem etter 12 timers arbeidsdag, de legger nye kloakrør utenfor husene og alt greves for hånd, av menn og kvinner. De bor utenfor området med familiene sine i slumhus, blå plastpressenninger oppsatt med hjelp av bambusstenger, der sover de på jordgulv, lager mat og lever sine liv når de ikke arbeider. Og være i bygg og anleggs bransjen er skikkelig lavkaste i dette landet.

 Byggnadsarbeidere som pusser fasade i et nybygg i Prepple Bay, De henger og dingler i høyden i selvbygde byggestilaser av bambus og taug, uten sikkerhetsline for 500 rupie om dagen (60-70 kroner) med livet som innsats.....



På trappa står katt nummer to og mjauer etter whiskas. ryktet sprer sg blant vildkattene på området om at det finnes lettlurte mennesker og importert kattefor i hus nr 92, Jeg har lagt ned forbud mot å utfodre flere katter, men jeg ser med mine øyne i nakken at Elias sniker seg ut med en håndfull kattemat, attans også, slaget er tapt!!!!!

lørdag 10. september 2011

Hos slakteren og rundtur på Commersal street

 Jaha så var det på tide med en tur til slakteren da, jeg har jo sett disse kyllingburene på et og annet gatehjørne, men kviet meg litt for dette. Har stort sett spist vegetariskt hjemme, så nå begynner behovet for kjøtt og melde seg. Har kjøpt kjøttdeig på Spar på Mantri mall, og hørt mye bra om Banburries (Der de fleste X-pats kjøper sitt kjøtt) men jeg har enda ikke  kommet meg dit. Det må jo finnes gode alternativer litt nermere der vi bor... Joda Saleem kjørte meg til en nære og" bra" slakter, Jeg tittet ut av vinduet med skepsis på den mørke, dystre og for mine øyne "skitne" slakterkvarten. Saleem kikket meg dypt inn i øynene og sa "are you sure you are up to this mam??  Ja visst!!! dette skal jeg klare tenkte jeg og mannet meg opp. Jeg gikk ut av bilen pekte på et stakkars levende intetanende fjærkre og sa at "denne vil jeg ha!!!" Den stakkars fuglen ble brutalt dratt ut av det trange venteburet og slengt inn i slakteburet mens slaktergutten kvesset kniven, så var det til pers for kyllingen og vips så var strupen skåret over. Den ble liggende i en stor bøtte og flakse til det meste av blodet hadde forlatt den stakkars skrotten og flaksingen avtok...Halal!. Så var det flåing og stykking med skarpe store kniver og kjøttøkser. Jeg sto der med store øyne og betraktet "min bestilling"og lurte på i mitt stille sinn hvorfor i all verden jeg ikke var vegitarianer.... Med kjøttet pakket i pose og lettere rystet på vegen hjem kjente jeg kroppsvarmen fra maten min som var et levende individ bare for noen minutter siden...............Visst har man fjernet seg fra visse deler av matproduksjonen!



Men en god kyllinggryte ble det og vi spiste oss mette og gode, også katteskrellet som mer eller mindre har bosatt seg rundt husene.




Alva og Elias forbarmer seg over denne vildkatten som streifer rundt husene og leter etter mat. Den er faktisk ganske tamm og pågående, og ligner på en liten løve. Den ser ut til å ha en plan om å forsøke å få innpass i vår lille familie. Den kjenner liksom at vi mangler en katt, Tanken går til vår kjære Pepsi som ble påkjørt bare noen uker før avreise. Ja ungene kan ikke dy seg og det blir noen utfodringer om dagen, selv om jeg halvhjertet har lagt ned forbud om det. Den har funnet seg godt tilrette på noen puter på en benk utenfor ytterdøra (når den ikke ligger på dørmatta) og skriker etter mat så fort noen åpner. Kanskje var det noens katt før de reiste hjem etter sitt eget Indiske eventyr..


Idag har jeg fått en rundtur på Commersal street. Norske Tove som bor her på sitt andre år viste meg og nyankomne Ingegjerd rundt i dette som er en en av av Bangalores mange fantastiske shoppingstrøk. der man kan finne smått og stort av allskens rariteter og tekstiler. Det ble en tur på Silkeforetning, skredder og en deilig lunsj etterpå. Ikke så mye handlet idag for min del men nå vet jeg i hvertfalll hvor Alva skal få kjøpe seg Sari og hvor jeg skal få sydd opp noen kjoler før hjemreise...


mandag 5. september 2011

Første skoledag på Trio World School

Ja så har dagen kommet som vi har ventet på så lenge, skolestart!!!
Barna var så fine i sine nye skoleuniformer, fulle av forventninger og sommerfugler i magen. Vi ble varmt tatt imot av Mr Butt (inspektør)  ute på gårdsplassen men inne i skolebygningen sto rektor og konstaterte at vi var noen minutter for sent.. og vi kunne ikke heller huske vilken klasse barna skulle gå i.. Attans også!!! forvirrende dette med grade og year.  Alva går i grade 7, year 8.  I england bruker de year, altså går hun i åttende!!!. Elias går i grade 3 year 4 altså i fjerde. Han går om et år da han er født i Oktober. I det brittiske skolesystemet deler de klassene etter hvem som er født før og etter september, ikke januar som i Norge/Sverige.. Ja det blir nok bra alikevel...
Jeg hadde tidligere fått avslag på min forespørsel å være med i klasserommet i begynnelsen men hadde fått løfte om at jeg kunne oppholde meg i skolens lokalene et par timer... etter 10 minutter kom Dr Paul og spurte om han kunne hjelpe meg med noe, jeg takket for tilbudet men sa at jeg bare ville være i nærheten et liten stund. Han svarte høflig men strengt at jeg når som helst kunne ta med meg barna hjem og komme tilbake når jeg var redo og gå fra dem. Jeg fikk mer enn gjerne si ifra til ungene at jeg var nødt å gå, men de fikk ikke gå tilbake til klassen før jeg var ute av bygningen.....Engstelige foreldre kunne han ikke ha i skolebygningen første skoledag, så det var bare å  tusle hjem igjen. På vegen ut hører jeg rektoren lekse et par elever etter noterda de ikke hadde skaffet seg skoleuniformer før første skoledag, de fikk snu i døra og gå hjem igjen... Shit vilken disiplin..Værre enn Förskolan Tärningen.. Ja det er bare å "gilla läget" og ta seden dit man kommer. Det viktigste er at ungene får det bra, og at "Harry Potters" tidligere lærer ikke er like streng mot elevene som han er med oss foreldre (og elever uten uniform)
Første dagen var jo litt tøff for begge to, blandede opplevelser og erfaringer. Vi er forberedt på en tøff start og det blir vel endel leksehjelp på kveldstid tenker jeg..

Ny dag på Trio imorgen.  Uniformene henger nyvaskede og nypressede på sine kleshengere, tør ikke annet!!!

Regnsemester i Goa



Vi startade klocka 5:00 på morgonen från Bangalore. 12 timmar senare var vi framme. Det var en fin motorväg mellan Bangalore och Hubli och de första 50 milen av resan gick fort. De sista 10 milen genom bergen tog tyvärr 5 timmar. Påminner faktisk om att åka till Trondheim från Uppsala. :)   Dock brukar
man inte möta bilar på de Svenska motorvägarna. Busschaförerna i Indien föredrar ibland att bara åka i motsatt motorväg fil istället för att åka de extra 2-3 km där en Usväng kan genomföras. Vilken är fulltständigt livsfarligt när vi susade fram i 130 km i timmen. Fast vår driver Saleem var van och svängde snabbt undan.





Det regnade när vi kom fram till GOA. Luftfuktigheten var på max. Vårt hotell var nog inte så fint som på nätsidan. Men personalen sa att dom hade fullt med europeiska gäster under högsesongen. Det visade sig senare att de var ryssar.... MEN det nästan tomma och lite sjabbiga hotellet gav mig en känsla av Tropikerna som det ibland kan romantiseras om. Takfläkten, en man i vit kostym vid ett spelbord rökande billiga cigaretter. Barnens krav på stranden avbröt snart min Bogart/Hemmingway psykos och vi satte snart iväg mot havet!




Havet var vilt och farligt. Stora stora vågor. Vid högvatten fick jag hålla i ungarna så att dom inte sögs ut. Vilka barndoms minnen det väckte i mig! Precis som vår mysiga strand i Liberia där min far fick hålla i mig så att jag inte sögs ut. Det var inget problem att bada även när det blåste och regnade. Värmen i vinden och havet såg till at vi inte frös. Inte mycket sol såg vi under de dagarna vi var där, men havet var täckt av ett underligt vacker silversken.




Det fanns mycket att köpa och spriten var löjligt billig. En falska GIN kostade kring 10 kronor. Aldrig har det varit så billigt att dricka ihjäl sig! Tjohoo! Stadsbilden förde tankarna till Jamaica eller kanske Florida. Djungeln kröp nära husen och fullt av smuts på gatorna. De vita husens fasader var ofta täckta av stora svarta fuktfläckar. När som helst förväntade jag mig se en Voodoo präst i ett av fönstrerna eller åtminstone ett par Zombies som knaprade på något gott på tomten,

Inga mygg i Goa under monsumen men plågsamma försäljare var det gott om. Nu var denna lilla grupp ganska snälla så dom fick lura av oss ordentligt med pengar.  Från vä. lilla Monica. Lakshmi och Sara.




Strandpromenad!!!



Kompisar vi fick på stranden Whithy og Brownie, mycke snälla strandrackare, hungriga också...


Och ännu mera fotografering....