Middag hos Prashant og Priya

Jens og jeg har blitt lettere rammet av Bangalore belly, Jeg føler meg kvalm og har problemer med å få i meg mat men jeg kjemper på, holder meg til rikelig med drikke kokt ris, brød og yoghurt ingen spennende diett akkurat men den kanskje hjelper.


Søndag var vi invitert hjem til Prashant og hans hyggelige kone Priya, De giftet seg for 11 måneder siden, arrangert av familien,. Bryllupsdagen var deres første møte sett bort ifra 5 minutter obligatorisk godkjenning 1 år i forvegen, ekteskap basert på kjärlighet er fremdeles veldig uvanlig her i India. De hadde laget tradisjonell indisk mat og den ble fortært på tradisjonellt vis på gulvet, koselig men ikke særlig behagelig.

De bodde i et stille og koselig Indisk middelklasse kvarter med apekatter i trærne og firfirsler i krokene til ungenes store begeistring. Elias fikk sitt første møte med indisk toalett, og med litt assistanse klarte han det med glans.

Vi tabbet oss sevfölgelig ut med en gang. Da jeg hadde värt dårlig under dagen hadde vi ikke rukket å kjöpe en gave til vertskapet, så de fikk en flaske gin som vi hadde kjöpt på taxfree, noe vi senere fikk vite var helt feil her i India, da alkohol bare er delvis akseptert (jeg visste jo egentlig det) og Prashants kommentar var: Ja min kone visste jo ikke at jeg drakk sprit, men nå vet hun jo det.... Vi lever enda på håpet at han sa det for å väre litt morsom... De serverte jo faktisk öl för maten.

Mandag var Jens förste dag på kontoret.  Mandager er det tie-day på kontoret, og streng kleskode. Fra å ha hatt hjemmekontor og mys-pys stil i 2 år måtte han pusse finsko, styke skjorte og sette på seg slips (noe han til og med nektet på vår bryllupsdag) han var så fin så.... Selv ser han fram til fredag, da er det jeans-day.

Så var vi på vår egen hånd, jeg og ungene, takk og lov for Viktor (bossens sjoför)  Kvalm og på streng diett ble vi kjört til Trio World school (brittisk internasjonal skole med cambridge som mål...) for å skrive inn ungene og treffe Dr Paul. Mötet med den utadvendte og karismatiske rektoren på skolen fikk meg med en gang til å föle meg bedre, han sjarmerte ungene i senk og forsikret meg om at skolen var som en stor "familie" der alle tok vare på hverandre og man kunne alltid komme til ham med alle tenkelige problemer... Döra hans var alltid åpen for både foreldre og barn. Litt som en guru/sektleder, men i min tillstand var det slike forsikringer jeg var i behov av.


(her skulle det ha värt et bilde men jeg lykkes ikke å overföre det fra min HTC, teknik=skit!!! dette tar meg en evighet men det går vel bedre etterhvert....)

Skolen er altså i boks, da er det bare bolig igjen.  De neste dagene imens Jens er på kontoret ser jeg og barna på en rekke leiligheter og hus av veldig varierende kvalitet, Jeg fallt selvfölgelig for det dyreste alternativet med flotte fasiliteter og andre X-pats. Vi kanskje må bidra med endel selv for å få dette huset men det er det verdt!  I mellomtiden får vi holde ut i vår midlertidige innkvartering midt i gryta. Uten air.con, med konstant bjeffing og tuting 24 timer/dögn gleder vi oss til å komme til mere standsmessige landlige omgivelser.

På kveldstid spaserer vi i närområdets gater, gjör oss kjent med lokale gateselgere og rariteter, venner oss til alle menneskene, lukter, lyder og smaker, löshunder og kakkelakker. Föler fremdeles at vi må drepe buggen når vi ser den, men vi blir ikke engstelige lengre....

Jeg må si at jeg er imponert over ungene og maten. Da det ikke er lett å få tak i vest orientert mat, blir det somregel indiske retter til lunch og middag. roti, curry, masala, dal , nan og chapati går ned på höygir, de elsker å få spise med fingrene (Elias har jo igrunnen aldrig likt kniv og gaffel..) og de blir skuffet hver gang de får servert mat på talerken når de andre spiser på store grönne blader.  Det gjelder bare å holde rett på höyre og venstre hånd, spise med höyre, vaske seg i rompa med venstre...Viktig å huske å ikke ta i mat og andre med rompe-hånda, ikke lett å huske på hele tida nei!

Shopping i Bangalore har mange muligheter, som nybegynnere fannt vi det fornuftig å begynne i et av byens mange kjöpesenter, uten mas og med faste priser og air-con. Sikkert et dyrt alternativ men 3 tunika og 2 sjal for ca 250 NOK er vel ikke noe å klage over... Det blir vel mere street-wise shopping etterhvert...