Endelig helg og vi får ha pappa Jens for oss selv i hele 2 dager. Vi feirer fredag og at alt har gått strålende så langt med et besøk på en av Bangalores filmteatre. Alien og Cowboy et eller annet, Ingen aldersgrense til Elias store begeistring, og tydeligvis en aktivitet for hele familien, salen var full av mer eller mindre sovende smårollinger og spedbarn.....god standard og komfort, servering av mat og snacks både før og under filmen.. En behagelig avveksling fra Bangalores gater, men neste gang tar vi med oss ørepropper, for det var noen flere desibel enn hva vi er vant til...

Etter kinoen ble det diskusjon om autopriser og  fotosession. Prisene forandrer seg veldig. Fra og ha tatt auto på kryss og tvers for 30 rupi stiger prisen plutselig til 150, enten er det natt-taxa eller X-path taxa. Jeg er ikke helt sikker, men det er jo uanset ikke noe å krangle på.... . For 22 kroner kom vi oss trygt hjem og fikk fine familiebilder på kjøpet!!!

Ellers så kjenner jeg at jeg sliter litt med dårlig samvittighet... for at jeg er vestlenning, for at jeg sover lenge på morgenen (det anses som en dygd å stå tidlig opp på morgenen) for mine bortskjemte barn, for at jeg kaster mat når noen går sulten utenfor, for at jeg sover på madrass mens familien ved siden av som bygger hus (med handkraft) sover på betonggulv med lyset på, for å holde kakkerlakkene unna. For at jeg sitter i soffaen og blogger imens ryddegutten vasker gulvene og tar oppvasken min. For att jeg gikk forbi en tigger uten å gi noe.  For at jeg gav en tigger.. men ved nermere ettertanke var det bare noen kroner..  Det er ikke overveldigende med tiggere i denne byen men de er en del av bybildet. Det finnes også mere ordnede innsamlere, som ber om bidrag til et prosjekt, et barnehjem, en organisasjon eller en skole. Man får en kvittering for det man har bidratt med, og en beskrivelse for hva pengene rekker til.  Igår gikk vi på to spedalske, der den ene dro rundt på den andre i en hjemmelaget trillebår, de manglet både fingre, tær og nesetipp, sånnt gjør jo inntrykk på en, og de unge jentene med småbarn på armene... trøtte og livløse, ja man kanskje blir vant til det etterhvert, eller flinkere til å forholde seg til det. Noe må man jo bidra med for dette landet når man har fått muligheten å være gjest her et år. Vi får se oss omkring etter noen veldedige formål  som vi kan bidra til etterhvert...

V

Fruktselger på Fruktmarked i Jajanagar, prydlige stabler med lekkerheter, en fryd for øyet, frukt er veldig billig her i India og mange nye sorter å utforske. Mango sessongen er over men det finnes fremdeles noen deilige eksemplarer å få tak i. Minibananer er søtere enn vanlige bananer, frukten smaker mer, og alle nypressede fruktdrikker, ... mmmmmm



Frodig og fargerikt innslag i nabolaget. Bangalore er en grønn og frodig by,  full av eldgamle trær som er verd og bevare...  Utenfor byen på veg mot Mysore finnes ett kjempetre som er 400 år gammelt.  Noe for pappa Jarle å se på!!!! Vi gleder oss til at dere kommer!!!!!!!!!

I dag har vi sett:
flying dog (kjempeflaggermus)
kamel
fantastiske sommerfugler
kakkerlakker (det ser vi hver dag, store og små, de små  tar tilflukt i mikrobølgeovnen, så når vi  bruker den lukter det litt brent....)

Imorgen skal vi flytte til vårt eget lille hus i Sobha Emerald, Hebbal, vi gleder oss!!!!